Friday, October 22, 2004

Bat Records


Selskapet ble startet av to idealister i mars 1976. Olav Eriksen og Tore Stefanussen fant ut at tiden var inne for å starte et idealistisk plateselskap på Finnsnes i Troms. I presseskrivet til deres første utgivelse, Axel Gran sin lp, skriver de "Vi holder til på Finnsnes i Troms. Studioet vårt er et ombygd bomberom og det tekniske utstyret er for en bagatell å regne, sammenlignet med hva som finnes i de store etablerte studioene. Likevel har vi maktet å gi ut "vår" første lp, 4 måneder etter stiftelsen av selskapet. Selskapet er politisk og ideologisk uavhengig, og vi akter heller ikke utøve noen form for sensur på utgivelsene under BAT-emblemet. En plateutgivelse skal være musikernes eget produkt- en korrekt avspeiling av de utøvende kunstnernes intensjoner. Heri håper vi å lykkes."

Selskapet ble startet som en direkte årsak av Olav Eriksen og Tore Steffanussens idealistiske og genuine musikk interesse, parrallelt med en liten porsjon hippie ideologi. Utviklinga på Karlsøy i Troms, med sitt autonome samfunn satte sitt preg. Her kom det ut flere bøker, dikt hefter og motkultur tidsskriftet Vannbæreren. Folk klarte seg selv uten hjelp fra stor kapitalen. Sjølberging var nok nøkkelordet. I denne ånden skulle også Bat Records drives. Før dem var det nok ingen andre uavhengige og alternative plateselskaper i Norge (her kan det jo diskuteres om Mai var et slikt selskap). I det store utlandet var dette om ikke vanlig, så ikke helt ukjent i jazz kretser i USA (Sun Ra m.fl., og etterhvert i all beskjedenhet Compendium i Norge på 70 tallet.). Disse selskapene økte i omfang med hippie bølgen på 60 tallet. På tross av at ingen ville distribuere platene, noe som førte til at de distribuerte utgivelsene selv, igjennom flyveblader, stands på konserter, igjennom undergrunns blader/fanziner og på post ordre. De skrev følgende om dette i Yfus "Vi vil ikke ha noe med Norske eller utenlandske distribusjons proffittører å gjøre!". Dette til tross, innrømmet de i Vannbæreren (nr 10-77) at de hadde hatt kontakt med både MAI og Arne Bendiksen og kommet til den konklusjonen at de var på samme slags kjør, noe som førte til at de ville distribuere sine utgivelser selv. Dette for å sikre at 100 % av overskuddet gikk tilbake til kommende produksjoner. I Yfus kom de også med denne salven "Vi tror det det finnes utallige interessante artister i Norge som de store selskapene bevisst ikke vil la slippe til - av profitthensyn, av politiske hensyn eller av "moralske" hensyn. Slike hensyn nekter vi å ta! Vi vil være med å la alternative musikalske ideer slippe fri."

Etableringen av Bat Records skjedde i mars 76. Noen måneder senere var de registrert som eget selskap, og begynte å sondere terrenget etter egnet studio. De fant fort ut at de måtte ut med mellom 20 og 30 000 kroner (i 1976) pr utgivelse. En sum som var uoverkommelig med deres svært reduserte økonomi. Dette førte til at de bestemte seg for å anskaffe seg sitt eget utstyr. Problemet var bare hva skulle de kjøpe. Etter en del fram og tilbake ble innspillingsutstyr bestilt. Dette førte til at de kjøpte et 4 spors Teac anlegg fra London. I mellomtiden fikk de låne et ca 55 kvadratt meter stort bomberom i et lokalt hotell, Bondeheimen, på Finnsnes. Her ble veggene dekket av egg kartonger i et forsøk på å få sånn nogenlunne akustikk. I tillegg ble det lappet på med en del skumplast matter. Studioet må kunne karakteriseres som mildt sagt primitivt, men i nøden spiser selv fanden fluer. Dette ble i ettertid kjent som Bat Records sitt studio. Til tross for dette var det kun Akasha sitt album som ble spilt inn her av Bat Records sine utgivelser. Mye av skylden for at selskapet fikk en relativt rask bråstopp må nok legges på mildt sagt liten interesse fra plate butikker for å ta inn Bat Records sine utgivelser. Ca 400 butikker ble kontaktet, der ca 100 tok inn noen plater. I tillegg var nok ikke en homo tema plate (Gran) og en Nord Norsk psykedelia plate (Akasha) det som platekjøperne sto i kø for å bruke sparepengene på. Heller ikke Bat Records distribusjon av Ron Geesin sine album ble noen utpreget suksess. Olav Eriksen uttalte da også dette til Gateavisa (nr 7-77) om distribusjonen "...Men hadde f.eks. platepusherne tatt inn skivene våre ville det utvilsomt gått bedre. Vi distrubuerer sjøl. Vi vil ikke samarbeide med Arne Bendiksen eller andre med Onkel Skrue-fingre..()...En annen ting er at vi aldeles ikke regner med å nå ut til det breie laget av folket. Vi lager spesiell musikk til spesielt intereserte. Og disse spesielle er de vi håper å nå fram til, sjøl om PR-budsjettet vårt er mikroskopisk". Bat Records gikk etter eget utsagn i dvale senhøsten 77 etter at den økonomiske situasjonen nærmest umuligjorde realistisk drift. Til tross for det hadde de planer om flere utgivelser så sent som høsten 78. De fikk aldri den økonomiske fundamenteringen som trengtes, og ble erklært klinisk død etter noen år i "respirator". Bat Records navnet levde videre inn i 80 tallet som distribusjonsselskap, noe vi ser nærmere på i slutten av denne artikkelen.

Til tross for at selskapet gikk mot den uungåelige kapitalistiske død, nektet idealismen å dø. De hadde planene klare for en singel med Axel Gran da de gikk inn, som plateselskap. Gran deltok våren 77 i Norsk finale av Melodi Grand Prix. Her framførte han sin egen låt "Ikke mitt bord". Som seg hør og bør et Melodi grand Prix bidrag burde denne gies ut på singel. Så tenk, så gjort. I alle fall nesten. Da de fikk platen var pressingen så dårlig at opplaget ble sendt i retur. Alt etter hvilken kilde man bruker skal det visstnok eksistere et sted mellom 6 og 30 eksemplarer av denne platen, som ikke ble returnert. B-siden "Tango" er hentet fra albumet "Halvegs uten navn ..."(se omtale i denne artikkelen) , mens A-siden "Ikke mitt bord" er en innspilling hvor han blir backet av bandet Ourland, med Tore Steffanussen som produsent. Singelen har et høyst ordinært cover med delvis svart/hvitt skrift og delvis rød/hvitt skrift uten noen annen illustrasjon. Bandet Ourland var et rockeband/ danseband med utgangspunkt ifra Senja, og spilte coverlåter av artister som f.eks; Deep Purple, Uriah Heep, Mountain og Creedence Clearwater Revival m.fl. til vanlig. Bandet eksisterte fra sommeren 68 til sommeren 84. De besto av på denne tiden; Steinar Johansen (gitar/ sang) Kjell Rydning (bass/ sang) Steinar Steffensen (gitar). I tillegg spilte Oddbjørn Richardsen (trommer) til sommeren 77 for så å bli erstattet av Roger Thomassen. Hvem av disse to trommeslagerne som spiller på Grans singel er desverre uklart. Av litt mer interesse kan det nevnes at Rydning var i en periode i Cunnycan, mens Steffensen senere har vært med i f.eks. Studio 80, Blått & rått og Karva blues. Alle i Ourland har ellers spilt i flere andre Midt-Troms band.

Festivalen Møljerock 1978 var i følge Yfus tenkt utgitt i mars 78. Den skulle inneholde bidrag fra gruppene; Acrisius, Nord-Norsk rock ensamble, Cunnycan, Ny von, Alladins lampe og Viggo Paulsen. Musikalsk skulle disse artistene spenne fra jazzrock og viser til heavy metal og pønk. Av disse er det kun Ny von som kan se tilbake på egne utgivelser. Under navnet Ungdomslaget ny von ga de i 78 ut et album som het Ungdomslaget ny von (MAI 7807) LP og MC (samme bestillings nr). Musikalsk spente platen seg fra visesang til viserock, til tross for at selskapet prøvde p lansere bandet som fiskepønk. Dette var også den senere solo artisten, Marit Mathiesens springbrett. På platen besto bandet ellers av; Arvid Esperø, Jan Henrik Henriksen, Svein Nymo og Ragnar Olsen. Av disse må det nevnes at Olsen har en lengre karriere som visesanger, mens Esperø nok er mest kjent som produsent for en rekke Nord-Norske plate utgivelser og som første leder av Norges pop og rock museum Rockheim. Av de andre artistene må det nevnes at noen av medlemmene i Nord-Norsk rock ensamble hadde bakgrunn bl.a. ifra St. Helena. Det må også nevnes at enten Tobben (Torbjørn Willasen) eller Ero (Jan Ero Olsen) fra Tromsø duoen Tobben & Ero var med i Alladins lampe. Viggo Paulsen var en visesanger fra Tromsø som visstnok døde ikke lenge etter konserten. Acrisius ble startet i 74 og spilte musikk inspirert av Jethro Tull og Led Zeppelin osv. På Møljerocken i 78 besto de av Arne Martin Dahl (trommer) Trond Ellingsen (tangenter/ fløyte/ saksofon/ sang) Steinar Johansen (sang) Jan-Ivan Leonardsen (bass/ sang) og Olaf Utgård (gitar). Bandet ble oppløst tett etter denne spillingen. Dahl, Leonardsen og Utgård startet da bandet Vanilla. Mens nevnte Dahl og Johansen senere startet Tundra. Cunnuycan var en av de mest populære bandene fra Senja. de ble startet i 77 av Eigil Andreassen (tangenter/sang) Tommy Jakobsen (trompet/ sang) Jan Fredrik Jenssen (gitar/ sang) Evelyn Kristiansen (sang/ trombone) Remy Kristiansen (sang/ bass) og Magne Pedersen (trommer). Det var også dette oppsettet som spilte på Møljerocken i 78. Jakobsen og Pedersen startet i 84 bandet m-66, som fikk med to låter på samleren "Midt Troms kassetten" i 85. Ellers har alle medlemene vært innom enn rekke andre lokale band.

Den siste planlagte utgivelsen på BAT Records var en demo innspilling av bandet St. Helena (het i en periode Foppen, før de skiftet navn tilbake til St. Helena.). I motsetting til Akasha var St. Helena mere typisk progressiv, med klar inspirasjon til Jethro Tull, Genesis (tidlig periode) osv. St. Helena besto på denne innspillingen av Willy Bendiksen (trommer) og Fezza Ellingsen (gitar/ sang/ fløyte/ piccolo/ rytme instrumenter) som var kjernen i bandet. Begge havnet senere i bla.a. Høst. Bendiksen har i tillegg en lang karriere der vi kun nevner band med plateutgivelser bak seg; Flax, Road, Jannicke sitt backingband (Ikke barne stjernen), Blonde on Blonde, Perfect Crime og Wild Willy`s Gang. Ellingsen derimot var innom Akasha tidlig på 70 tallet, før han ble med i St. Helena. Etter 80 bosatt i Bodø hvor han bla.a. har spilt i Cobra, samt solo prosjekt som Kaptein Nemo. Med seg i St. Helena hadde de Rolf Andersen (gitar/ sang) og Kjell Arne Pleym (tangenter/ sang). Disse to hadde spilt inn en LP som duoen Pleym/Andersen i hjembyen Kirkenes i 71, som het "Have Your Own Feeling, Have Your Own Way" (Harmoni K 1278) LP med teksthefte. Utgitt i 250 eksemplarer og er muligens Norges første alternativ utgivelse. I tillegg besto St. Helena av Oslo mannen Ray Briseid (bass). På denne tiden fikk de forøvrig Paul Karlsen (ex bl.a. Cool Cats og Happie) som manager, kjent som Mr. Kalvøya festivalen. I følge Yfus skal noen av St. Helenas medlemmer også spilt i Nord-Norsk rock ensamble som skulle vært med på Møljerock 78 utgivelsen. Av personer som har vært innom St. Helena bør vel Stein Johannes Ellesef Olsen nevnes. Han startet senere Karlsøy prestegaard i 1977.

På 60 tallet vokste Axel Gran delvis opp i Oslo, for siden å forflytte seg til Gjøvik. I denne tiden, tidlig 70 tall, var han mest i kristne miljøer og sang i gospel kor, inntil han brøt tvert over i 1973 og flyttet til Skognes brukskunst senter, på Senja. Her bygde han seg opp en karriere som visesanger og kunstner innen keramikk. Senere arbeidet han mye med tekstiler og billedvev. (Som brukskunstner hadde han en større separat utstilling av tekstil arbeider, på Paletten i Tromsø påsken 82). I tillegg var han timelærer i musikk ved det lokale gymnaset. Som visesanger opptrådte han for det meste på klubber og festivaler i midt Troms. Mest kjent var han nok for folk flest som forkjemper for de homofiles rettigheter. Han deltok ivrig i debatter i både åpne fora og i avisenes leserbrev spalter. Med å gå ut som åpen homofil i et lite samfunn som Skognes på Senja ble han nok mistenkeliggjort, men også respektert for sitt mot. Det var nok viktig for mange skjulte homofile/lesbiske/biseksuelle at Gran stilte seg til hogg for seg selv og dem. Utifra dette engasjementet ble naturlig nok hans tekster preget. Hans debut album er da også noe så sjeldent som Norges første tema LP om homofili. Platen tar opp flere problemstillinger som var og er viktig for homofile. Tekstene ble vedlagt platen som eget vedlegg.

Platen ble spilt inn på Skognes brukskunstsenter i månedskiftet september/oktober 1976, med følgende musikere, foruten Gran (gitar/ syntheziser/ sang) selv; Mikal Eriksen (slagverk) Søren Hjorth (gitar/ klarinett/ saksofon) Otto Stefanussen (bass/ gitar) Inger Strand (sang, og opphavskvinne til "Ikkje sånn som vi") og Håvard Sørensen (slagverk). Olav Eriksen og Tore Steffanussen var teknikere mens sistnevnte også var produsent. Musikalsk kan man trygt forankre denne utgivelsen som viserock. Selv om produksjonen på lydsiden ikke er allverden, noe som skyldes for dårlig opptaksutstyr, så er den ikke så ille at platen blir ubrukelig. Coveret er i svart/hvitt med et lite bilde midt på forsiden. Layouten er smakfull uten at den er påtrengende fancy på noe vis. Av studiomusikerne er det verdt å merke seg at Eriksen tidligere hadde spilt i lag med Tore Stefanussen i Mata hari (for mer info se Tore Stefanussen avsnittet mot slutten av denne artikkelen). Hjorth har senere spilt i Studio 80, mens Otto Stefanussen var Tore Stefanussens bror.

Året etter Grans album debut, ble han invitert til å bidra og framføre en låt i den Norske finalen av Melodi grand prix våren 77. Her bidro han med låten "Ikke mitt bord", som han ble nr 4 med. På debut albumet hadde han spilt inn en alternativ versjon som het "Grand prix" med samme melodi. Det var denne versjonen han hadde tenkt å framføre i den norske Melodi grand prix finalen, hvis den hadde gått direkte på TV, noe den dessverre ikke gjorde. Axel Gran ble så sanger, høsten 78, i Medfjordvær bandet Hedlys bryllup, som også besto av BAT Records medeier Tore Steffanussen (gitar) samt Eilif Henriksen (sang) Roy Johansen (gitar/sang) Ingrid Rauer (kor) Per Arne Simonsen (gitar/ munnspill) Tom Arne Steinberg (trommer) og Ole Bernhard Thingvoll (bass). Av disse var Gran, Henriksen og Rauer (sistnevnte opprinnelig fra Danmark) var kunstnere med bakgrunn i kunstsentret på Skognes. De spilte på en rekke festivaler i Troms i løpet av 79. Disse inkluderte bl.a. Møljerock (Finnsnes, våren 79) Gjallarlåt 79 (Harstad, sommeren 79 som en del av Festspillene i Nord Norge), Troilltampen (sommeren 79) og Aasgårdspell 79 (sommeren 79). I Nye takter står det å lese om Hedlys bryllup etter deres bidrag på Møljerock "...Fikk bevist at de er ei gruppe med potensiale langt over det man er vant til å forvente av Norske band." Til tross for det ble de oppløst i september 79 etter at en låt ("Kjære venn") ble tatt opp live og brukt på samle platen La elva leve (Kolibri KOL 11) LP 80 (også som MC?). Musikalsk ble de betegnet som teatralsk viserock. Av disse bør det nevnes at Steinberg har virket som musiker i en rekke band bla.a. i Bodø, Harstad, Senja og Tromsø opp igjenom årene, men er nok mest kjent fra sin tid i Narvik. Her spilte han først i Sentralvaskeriet, som etter hvert ble til Tangle edge. Han spilte med dem til i 84 engang. Thingvold debuterte, etter mange år som musiker, i 85 som billedkunstner og fotograf med en utstilling i Lenvik rådhus. To år senere startet han Atelier solgry, og har hatt en rekke separat utstillinger i Nord Norge.

Etter Hedlys bryllup ble Gran med i Nytt blod. De het Først "Null og niks" og debuterte på den nokså omtalte Møljerocken i 79. De besto da av Jens Ivar Andreassen (gitar, ex Akasha) Steffen Arnesen (lydtekniker (?)) Ivar Morten Lorentzen (trommer) Bjørn Pedersen (tangenter) Tor Gunnar Samuelsen (trombone) og Hugo Aasjord (bass). Sistnevnte forøvrig kjent billedkunstner med en rekke arbeider bla.a. på Den NordNorske kunst utstillingen. Etter en relativ kort stund sluttet Arnesen og Samuelsen. Dette oppsettet spilte i ca 5 måneder før Axel Gran blir med på vokal i desember 79. Musikalsk ble de beskrevet som en krysning mellom Nina Hagen Band og Weather Report (!?!) i begynnelsen, men dreide mer og mer over mot sekkebetegnelsen new wave. Hele tiden med et sterkt teatralsk show. Dette var nok en av hovedårsakene til at Nye takter utkårede dem til Draugen vise- og rock- festival 1980s beste konsert. De sjølskrevne tekstene var så sterke at Nye takter ikke turte å trykke mer enn ei linje av en tekst i frykt for injuriesøksmål. Etterhvert sluttet Worse og Aasjord i bandet og ble erstattet av Sveinung Eilertsen (gitar. Ex Tromsøs første punkeband Rattus, senere kjent som Flass.) og Knut Webø (bass/tangenter/kor. Ex Tromsø bandet Virus.) i løpet av høsten 80. Disse tok så navnet Adams fall våren 81. Med Adams fall ga de ut en singel; "Sov sov sov/Komme seg vekk" (Rocky RRS 3030) 7" ps 1982. B-siden "Komme seg vekk" var også med på soundtracket til spillefilmen "Piratene". Adams fall turnerte flittig i Nord Norge på begynnelsen av 80 tallet, og bygde opp en trofast fan skare med sin punk/new wave inspirerte musikk. På konsertene gikk de ikke av veien for å bruke kostymer, og utsmykke scenen med effekter for å bygge opp rundt musikken. Vinteren 82 spilte de en konsert i Tromsø hvor bandene Adams fall, 23.55 og Pink freud sto på plakaten. Det viste seg å være Adams fall alle tre med tre forskjellige sett. De spilte noen få konserter som 23.55 før de skiftet navn til Adams fall igjen. Bandet var også av de ytterst få punk/new wave bandene fra Nord Norge som oppnådde å få spille jobber utenfor landsdelen. De fikk også en jobb i Oslo på Club 7 sommeren 82, som måtte avlyses da bandbussen brøt sammen.

Akasha ble startet av et gjeng habile amatørmusikere med tilknytting til den lokale freak-klubben i fiskeværet Kjøllefjord i Finnmark. Musikerne syntes Norsk rock var i en mildt sagt elendig forfatting, og ville gjøre noe med dette. Influensene fra de mere frikete hippie bandene som Pink floyd og Camel m.fl, samt de mange Tyske bandene (Amon düül/Can osv) var påtagelig. Etter en noe ustabil innkjøringsperiode søkte de etter vokalist i Gateavisa på midten av 70 tallet. I denne perioden begynte de å ha mere regulerte øvinger, og ikke minst å lage egne låter. Finansieringen av utstyr var selvsagt den store baugen for Akashas medlemmer som de fleste andre band i startfasen. Fiskeindustrien var sentral i Kjøllefjord og ble også deres redning. Etter kaiarbeide og sløying av fisk, ble det tid til øvinger.

Som den første gruppen i Norge kjøpte de seg utstyr til å kjøre et fullt multivisjons show. Tydelig inspirert av hva som forgikk i det store utlandet bygde de dette inn som en del av konseptet. Bjørn Hugo Gjøen som ble deres lys og multivisjons mann er da også oppført på coveret på deres album som en naturlig del av bandet. Det sier nokså mye om den posisjonen dette showet hadde i bandets helhets uttrykk. I showet inngikk både levende og stillestående bilder. Vinteren 1975 var de så klar til å starte sin Norges turne, som ble omtalt som Norges psykedeligste show. Siden de ikke disponerte egen bil, og veiene i Finnmark på vinteren ikke alltid er like åpne for ferdsel, ble turneen lagt opp etter Hurtigrutas anløp. Med alt av utstyr trygt forvart i containere, og bandet på 2 klasse uten lugar startet turneen. En rekke steder ble besøkt uten den helt store suksessen. Dette skyldes nok dårlig organisering fra mer eller mindre idealistiske arrangører (tildels uten tidligere erfaring). Og tildels at Nord Norge nok ikke var det rette stedet for en musikk form langt utenfor NRK radio og TVs sendeskjema. Men underveis spilte de også på Finnsnes, for Musikk og lyrikk klubben Mølja, hvor Bat Records to eiere overvar konserten. De nølte ikke med å gi bandet en platekontrakt. Den økonomiske delen av turneen, ble etterhvert så påtrengende at den brøt sammen i Bodø, før den opprinnelige turneruten var fullført.

Debut albumet til Akasha, fant sted i månedskiftet oktober/ november 1976 (under en måned etter at Bat Records var ferdig med innspillingen av Grans album) i et bomberom på et lokalt hotell på Finnsnes. Dette bomberommet var nå kjent som Bat Records sitt "studio". Som Gran sin LP ble denne innspilt på selskapets sin 4 spors Teac maskin, og som på Gran sitt album, var Olav Eriksen og Tore Steffanussen teknikere, med sistnevnte som produsent. Mikal Eriksen som spilte på Gran sin LP, sto for utformingen av innsiden av utbrettcoveret til Akasha sin LP. Omslaget til denne LPen sto virkelig i stil til den psykedeliske musikken. Fargesprakende med bilder fra lyshowet deres, på for og baksiden. Coveret ble da også omtalt i Gateavisa (nr 7-77) på følgende måte "...og vi har herved æren å meddele at verdens peneste norsk produserte platecover m/ innhold er å få kjøpt." sitat slutt. Bandet besto nå av Arild Andreassen (bass) Jens Ivar Andreassen (gitar/ melotron/ tangent instrumenter) Kjell Evensen (trommer) Bjørn Hugo Gjøen (lys og multivisjons show) og Sverre Svendsen (sang/ melotron), I tillegg ble tekstforfatter Tor-Jonny Hansen regnet som et medlem av bandet. Låten "The Trip" fra Akasha sitt album havnet senere på (bootleg ?) kassett samleren "En tur med herr flein" (Sopp tape 01) MC med hefte i 50 nummererte eksemplarer (1992 ?).

Musikalsk er dette en LP preget av inspirasjonen såvel fra Tangerine Dream som tidlig Pink Floyd. Syre rock i en særegen psykedelisk innpakking, som står seg bra den dag i dag i forhold til hva som leveres av mange såkalte prog band. Kort tid etter innspillingen, på nyåret 77 blir Akasha oppløst. Dette skjer før albumet blir gitt ut, noe som nok var med å vanskeliggjøre lanseringen av platen. Noen annonser ble satt inn i undergrunnspregete blader, samt et par anmeldelser var det ettermælet Akasha rakk å få med seg før også de gikk inn i historien. Mange år senere, nærmere bestemt i 96, blir deres album gjenutgitt av et Svensk selskap som spesialiserer seg på gjenutgivelser av obskure plate utgivelser. På CD utgaven blir lyden renset slik at lydbildet er betydelig bedre enn på LP utgaven. CD utgaven ble revet vekk fra lager. De første 1000 exene gikk ut første uken platen var i salg. Hvor den ble solgt? Japan, USA og litt i Europa. Innen prog rock kretser er faktisk Akasha sitt album meget etterspurt.

Andreassen i Akasha ble som før omtalt i denne artikkelen, senere med i Adams fall. I ettertid ble Jens Ivar Andreassen med i Null og niks, Nytt blod og Adams fall (se Gran avsnittet foran i denne artikkelen for mere informasjon om de tre nevnte bandene). Evensen var sommeren 78 med i et kortlivet band kalt Koma, som ellers besto av; Tom R. Johansen (tangenter, ex Snoopy band mm) Knut Lundberg (gitar/fløyte) og Ole Bernhard Thingvold (bass, ex Hedlys bryllup mm). De rakk i alle fall en spilling på Gjallarlåt festivalen i Harstad (som en del av Festspillene i Nord Norge) før de ble oppløst. Det har ikke lyktes å få informasjon om medlemmenes videre musikalske karrierer, men det betviles sterkt at så dyktige musikere ikke har bak seg en del lokale band i alle fall. Av medlemmer i Akasha som sluttet før line upet som spilte inn albumet, var bl.a. Bodø musikerne Fezza Ellingsen (også i St. Helena, se det for mer informasjon om hans karriere) og Odd Krogh med. Sistnevnte har spilt som trommeslager i en rekke Bodø band, der nok Blues Basement og Cobra er de mest kjente utenfor kommunegrensen. Likefullt har stikkene hans funnet veien til band som Arctandria, Cod Johnson And The Fisheads, Misvær Ska Forening og Shortwave Band.


Olav Eriksen var i likhet med Tore Stefanussen eier og driver av Bat Records. Han har visstnok kun spilt i Finnsnes gruppa Confusion. De besto av Mikal Eriksen (trommer) Olav Eriksen (selvfølgelig) (gitar/fløyte) Odd Rønnevik (bass) og Ole Bernhard Thingvold (gitar). De ble startet i 73, og var et tidstypisk heavy band med Uriah Heep, Led Zeppelin og Deep Purple som store forbilder. Bandet ble oppløst engang sensommeren/høst 73. Etter dette har Eriksen og Rønnevik gjort seg bemerket i Mata hari i lag med bl.a. den andre Bat Records eieren; Tore Stefanussen. Thingvold spilte senere i bl.a Kon tiki (i lag med Tore Stefanussen) og i Hedlys bryllup (også der i lag med Stefanussen. For mer info om Hedlys bryllup se foran i denne artikkelen på et av avsnittene om Axel Gran.). Eriksen sto også for innercoveret på Akasha sin LP. Eriksen er i dag godt etablert som advokat på Finnsnes, samt høyt verv i Finnsnes idrettslag.


Tore Stefanussen sin musikalske karriere begynte så tidlig som i januar 73. Da ble han bassist og medvokalist, i Hammerfest bandet St. Helena. Med dem gjennomførte han en rekke turneer i landsdelen samt en miniturne i Finland, før han i september 73 sluttet. Etter dette dro han hjem til Senja og startet bandet Mata hari. De besto av foruten Stefanussen (gitar) av Mikael Eriksen (trommer) Kristian Kaurin (gitar/sang) og Odd Rønnevik (bass). Dette bandet eksisterte til utpå vårparten 74. Musikalsk var de i grenselandet mellom pop og rock. Etter dette tok han seg en pause fram til i januar 79 som musiker. Da begynte han i Hedlys bryllup (som er behørig omtalt foran i denne artikkelen under Axel Gran sin karriere. Se der for mer informasjon). Etter en pause fra september 79, var han med å starte bandet Tante palma vinteren 82. De besto av Bjørn Fredriksen (bass) Dag Fredriksen (gitar) Kjell Fredriksen (sang/tangenter) Rikard Olsen (trommer) og Tore Stefanussen (gitar). Dette var et kortlivet festival band som ble oppløst sensommeren 82. De fikk forøvrig med seg både Draugen festivalen og Troilltampen. Låtene var i sin helhet skrevet av Stefanussen, og titler som "Alfred turist", "Luna" og "Slogpønk" gir vell et lite innblikk i bandets profil. Tar man med at de opptrådte i kjoler og parykk med aktiv bruk av sminke er nok bildet komplett.

Høsten 82 ble han med i gjenforeningen av Ourland ilag med Jan Audun Eriksen, Steinar Johansen og Kjell Rydning. Som det holdt de det gående til sommeren 84. På høsten 84 var han med å starte bandet Web, fortsatt som gitarist. De besto ellers av Inger Lise Fjeldstad (sang) Hogne Hansen (tangenter/ sang) Oddgeir Olsen (trommer) og Erling Svegre (bass/sang). Dette bandet turnerte flittig i fra nordre delene av Nordland i sør til nord Troms i nord. I 85 fikk de ut singelen Manana/Se deg omkring (Web 0185) 7" uten ps (?) (ingen test pressinger). Platen solgte visstnok bare ca 50 eksemplarer. De hadde også to låter med på samleren "Midt-Troms treff" ( ) MC 85. Sommeren 85 spilte de også på avslutningskonserten for Festspillene i Nord Norge, hvor de var backingband for Randi Hansen og Tove Karoline Knutsen. I januar 86 ble de oppløst. Av disse bør det nevnes at Olsen også hadde spilt i Cunnycan og Ourland mm. Etter en ny selvpålagt pause ble han i 89 med i blues/rock bandet Karva blues. Nå som bassist. De besto forøvrig av Svein Arild Berntsen (sang/munnspill) Roar Sollied (sang/trommer) Steinar Steffensen (gitar) og Jan Olav Vaeng (tangenter/sang). Når Steffensen (ex bla.a. Ourland, Studio 80 og M-66.) sluttet i 91 gikk Stefanussen over til å spille gitar og inn som ny bassist kom; Gisle Andersen (ex Gutta Boys). I 93 fikk det nye line upet, ut CDen Back In The Mirror på NordNorsk Plateselskap (NNP CD 0293). Til tross for det ble bandet oppløst i desember 93. Vinteren 93 begynte Stefanussen (gitar) og Elin Synnøve Bråten (som i sin tid koret på Karva blues sitt album, samt koret på en turne med dem i etterkant av albumet.) (sang/tangenter) å lage låter og spille inn demoer av disse. Høsten 95 får de så med seg; David Gundersen (bass) og Stephan Paulsen (trommer). Som ISI turnerer de i nordlige delene av Nordland og i Troms. De ga så ut albumet Hibernation (NordNorsk Plateselskap NNP CD 0897) CD 97. Høsten 97 ble også de oppløst. Stefanussen har ikke vært aktiv musiker siden da.

NORDNORSK PLATESELSKAP A/S så dagens lys i 92. Det ble startet av Stefanussen og 9 andre investorer. Til tross for mange eiere hadde Stefanussen allerede fra starten av kontroll over selskapet med sin 65% andel av aksjene. Etter en litt famlende start var selskapet på konkursens rand i 95. Etter en refinansiering sto Stefanussen igjen som ene eier. Her har bla. a. Terje Nilsen, Chris Lyngedal, Sverre Kjeldsberg m.fl. fått gitt ut plater. Selskapet har en klar NordNorsk profil, da alle utgivelsene er med NordNorske artister, eller artister som jobber i landsdelen (Chris Barlow). Musikalsk er flere av de tidligste utgivelsene preget av blues, mens senere utgivelser kan puttes i såvel vise bås som i rock og pop båser. Selskapet har også gjenutgitt 2 av Bodø viserockeren Terje Nilsens tidligere album.

Noe som går som en rød tråd igjenom NNPs utgivelser er også den musikalske og produksjons tekniske kvaliteten på utgivelsene. Det siste skyldes nok at Stefanussen driver, i tillegg til plateselskapet, sitt eget studio; Aktiv Audio i Laksefjord på Senja. Her er flere av NNPs utgivelser spilt inn med Stefanussen som produsent. Studioet er et heldigitalt 24 spors studio med digitalmixer m/automasjon og masse outboards, som er linket opp mot 8 spors harddisc opptaker. Det 3 roms store studioet er ellers godt utstyrt. Stefanussen har også en karriere bak seg som produsent og lyd tekniker på andre utgivelser og innspillinger.

Bat records diskografi:
1) Axel Gran - Halvegs uten navn (bill.mrk. diskresjon) (BATLP 0001) LP med tekst ark 1976. (BATMC 0001) MC 1977. Promo utgaven av LPen var normal utgivelse med presseskriv, reklame plakat for utgivelsen og presse foto i tillegg. Ikke testpresset.
2) Akasha - Akasha (BATLP 0002) LP 1977. Utbrettcover med tekstene trykt inne i coveret. Promo utgaven var normal utgivelse med presseskriv (med presse foto ?). Finnes i testpressing som var identisk med utgivelsen, utenom at disse var utstyrt med lyseblå label, uten trykk. Denne ble senere gjenutgitt på CD av det svenske plateselskapet Ad perpertuam memoriam (The cd-label dedicated to timless sounds) (APM 9507/SYMPHILIS 2) i 95. Denne CD utgaven har digitalt renset lyd i forhold til LP utgaven. Den kom så ut på nytt igjen i 2010 på Dogtoire (DGCD105025) CD og deretter represset på LP av Italienske Black Widow Records (BWR 154) 2013. Sistnevnte med klistremerke påført hvor det sto at denne hadde aldri vært utgitt på vinyl før!!
3) Axel Gran - Ikke mitt bord/Tango (BATS 101) 7" ps 1977. Offisielt ikke utgitt, men eksisterer i et opplag av max 30 eksemplarer.
4) Møljerock 78 (BATLP 178) LP som aldri ble utgitt, men reklamert for i Yfus. Opptakene ble mastret, men mastertapen gikk senere tapt. Det er heller ikke gjort testpressing av denne. Skulle i følge planene utgis i mars 78.
5) St. Helena - St. Helena (BATLP 278) LP ble aldri utgitt men reklamert for i Yfus. Skulle etter planen være utgitt før sommeren 78. Det ble ikke gjort testpressing av denne. Istedet ble den senere utgitt som "Hello Friend 09. 07. 74" på selskapet Coulours (COMLP 004) lp med hefte, i 1991 i et begrenset opplag av 500 eksemplarer. Opptakene var en råmix av et "live i studio" opptak, gjort den 9/7-74 i Scandax studio i Oslo. Senere remastret og utvidet (og med diverse nye dubbinger) kom den ut som "Hello Friend!" på Fezza Ellingsens egen label Løve Records (012) CDr 2012 i et begrenset opplag av 150 eksemplarer. 

Distribusjon

Bat records distribuerte også Ron Geesin sine solo LPer; As He Stands (Headrest RON 28) (1973), Electrosounds (Headrest KPM 1102) (1974), Patruns (Headrest RON 31) (1976) og Right Through (Headrest RON 323) (1976). Geesin er vel mest kjent for sitt samarbeid med Pink Floyd på deres album "Atom Heart Mother", samt soundtracket til filmen "The Body" (Ute som album på Harvest, 1970) i lag med Roger Waters (ex Pink Floyd, nå solo artist). Geesin har i tillegg turnert med Genesis og laget soundtracks til ca 40 filmer. Heriblandt John Schlesingers film "Sunday, Bloody Sunday". Geesin utmerket seg også som produsent bl.a. på Briget St. Johns to første album. Geesin har også spilt i lag med det Svenske bandet Samla mammas manna. I tillegg til Geesin sine nevnte utgivelser skulle de distribuere Ron Ashtons (ex Iggy & The Stooges) sitt band Destroy All Monsters utgivelser i Norge. Her spilte bl.a. Michael Davies (ex MC 5). Denne distribusjonen gikk parallelt med Bat Records egne utgivelser, og led respektivt like mye av platebutikkenes uunnselige interesse. Andre selskaper var Amerikanske IDBI og ikke minst Engelske Recomended Records. Sistnevnte selskap ble det krangel om hvem som egentlig hadde rettighetene til da Tormod Opedal i daværende Europrog uttalte at han skulle starte Recomended Records Norway med base i Oslo i løpet av 81. Mye av problemet var at Bat bare hadde muntlige avtaler og skriftlige intensjoner å vise til i form av brev veksling, men ingen kontrakter mellom Bat og Recomended ble utarbeidet. Nå ble det vel aldri opprettet noen RRNorway heller.

Kilder:
Bonniers rock lexikon (Bonniers, bok, 93). Brev intervjuer med Tore Stefanussen, februar 98. Decibel sept-okt 1974 (musikk magasin), Gateavisa numrene; 5/6/7-77, 9/10-78 (magasin). Internett adressen: http://firma.trollnet.no/nnp/. Midt-Troms rock (Jan Berntsen, bok, 96). Nordlandsposten 10/12-96 (avis). Norge i Melodi grand prix (Atheneum, bok 86). Norsk musikkfortegnelse: Lydfestinger (Universitets bibloteket i Oslo, Biblografisk avdeling. des 97). Nye takter Juli 1979, februar, oktober og november 1980, samt 30 juni 1982 (musikk blad/avis). Nye svuls nr 2 (Fanzine, 1982). PR materiell fra NordNorsk Plateselskap. Puls nr 7-78 (musikkblad). Ragnarock et motkulturelt overblikk vol 1 (hefte, 1982). Rock (Politikens forlag, bok, 77). 666 nr 2 (Fanzine, 1979). Troilltampen (Nord Norsk magasin, bok, 83). Vannbæreren nr 10-77. Yfus et motkulturelt overblikk (bok, 1978). Vidar Brox Jørgensen. Følgende artister/bands plateutgivelser: Adams fall, Akasha, Axel Gran og St. Helena.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Fanz magazine #2 (1988). Noen mindre korrigeringer er gjort på denne utgaven i tillegg til linkene. Siste oppdatering 2012-05-08

Linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13 #14 #15 #16 #17 #18 #19 #20

Av Tore Stemland

2 comments:

Vidar Brox Jørgensen said...

Nytt Blod/Adams Fall

Jeg kom over denne bloggen helt tilfeldig mens jeg lette etter noe helt annet. Her var det iallefall masse interessant stoff, selv for en som ikke er fra midtfylket. Jeg har kun førstehåndskjennskap til det som er Tromsø-relatert, og jeg kan bidra med noen korrigeringer: I Nytt Blod ble ikke Bjørn Pedersen byttet ut med Bjørn Worse - det var faktisk samme mann. Spillejobben til Adams Fall på Club 7 sommeren 1982 fant aldri sted. Jeg var selv blant publikum som ventet forgjeves i Oslo. Det viste seg at bandbussen hadde brutt sammen i Levanger, men de klarte i allefall å glede trønderne med en konsert mens de var der.

Atle Skift said...

Jeg kom også over dette litt tilfeldig.
På 1980-tallet var jeg i kontakt med Tore Stefanussen og fikk tilbud om å kjøpe hele lageret til Bat samt mastertaper. Skulle selvfølgelig slått til og fått Akasha, men hadde ikke penger.
Senere fikk jeg tilbud fra en som het Arne Johansen om å hjelpe ham med å pushe Akasha, noe jeg gjorde. Så det er mulig han kjøpte lageret?