Monday, January 23, 2006

Norsk flexi utgivelses diskografi


NORSKE FLEXI UTGIVELSER

Hadde i Goldies (nå Platesamleren) nr 80 en artikkel om norske flexiutgivelser. Må bare innrømme at der tok jeg meg «litt» vann over hodet. Har nå laget en oppdatert norsk flexigrafi på bakgrunn av de korreksjonene og tilleggsopplysningene jeg har fått i etterkant av den artikkelen.

Disse opplysningene har blitt publisert på denne nettsiden fortløpende etterhvert som det har kommet inn nye opplysninger og utgivelser. Utrolig nok dukker det stadig opp nye utgivelser, og høyst trolig er det ennå noen uoppdagete skatter der ute som venter på å bli avslørt.

Historien om flexi utgivelser er lang. De første kom på markedet i 1920, og da som 78plater, i følge denne artikkelen. Kort tid senere kom de første 78 flexiene ut i Danmark og i Sverige. Ofte med danske og svenske artister og helt klart beregnet for det skandinaviske markedet. (noen t.o.m. i forskjellige farger på platen, funnet både blå og grønne 78 rpm flexier). Norge er dessverre trolig helt fri for slike utgivelser.

Det nærmeste som finnes er en annonse i Utstyrsmagasinet (fra 1931) hvor det reklameres for Phonycord flexible grammofonplater. Om det finnes noen norske Phonycord utgivelser er ukjent, men lite trolig da det ikke finnes noen kilder som tyder på det. Det må nevnes at det finnes noen få postkort singler på 78, men mest vanlig er 45 rpm. (bildet under er hentet fra Gjenklangs Facebook)
De eneste kjente 78 rpm flexiene med norsk artist er innspilt og utgitt i Danmark under pseudonymet Peter Peter. Denne personen gjorde fire utgivelser beregnet for det norske markedet. Vi snakker her om de klassiske 10" 78 platene. Etter dette gikk det noen tiår før postkortsingler og reklamesingler dukket opp, og da i 7" single størrelse.

Postkort plater var populære mot slutten av 1950 tallet og da er det i hovedsak Fonoscope som fikk sine kort laget av Audiomaster Scandinavia A/S i København (hadde også både en Italiensk og Engelsk produsent, men de produserte ikke for det Skandinaviske markedet.) som var den største produsenten, men ikke den eneste. Andre som laget postkortsingler for hjemlige og det norske markedet var svenske Tonkort. De laget også kort for flere norske postkortprodusenter.

I Russland og Polen hadde man også produsenter men disse produserte i all hovedsak til det Øst-Europeiske markedet. Ungarske Colorvox produserte for Øst-Blokken og tysk språklige land i vesten. Det gikk i klassiske verk eller i ungarsk folkemusikk for det meste. En for det Vest-Tyske markedet inneholder utdrag fra Griegs Peer Gynt suite, og er derfor av interesse for denne oversikten, utenom den så har ikke Colorvox noen interesse denne gangen.

Fonoscope derimot var mer orientert mot et mer "yngre" vest vendt publikum og satset både på jazz, vise og pop på sine kort, i tillegg til litt klassisk musikk. Noen av disse hadde også norsk musikk, sånn som på et kort fra før sommeren 1958, hvor svenske Monica Zetterlund (under pseudonymet Eva Norén) synger på norsk med ett dansk orkester. I tillegg til dette ble det i hvertfall produsert en serie med julekort fra K.A.Forlaget. Her er det ikke ukjente Robert Levin som står som arrangør og dirigent. Utenom dette enkelte andre utgivere der Børrehaug &co har gjort minst tre kort med motiver laget av Ivo Caprino.

Postkortsinglene forsvant rundt tiårsskiftet mellom 1950 og 60. Helt uavhengig av postkortenes fravær blomstret reklame papplatene opp for alvor på 1960-tallet, men de fikk etter hvert hard konkurranse fra flexi singlene. Til tross for det hadde papplatene den fordelen at man kunne trykke bilder og tekst på disse i langt større grad enn på flexiene. Det var nok derfor disse ble brukt så mye til reklameformål, enten det var smør som skulle selges eller andre ting.

Norsk Grammofonkompani spesialiserte seg fra 50-tallet til ett stykke ut på 70-tallet på å produsere reklameplater og papplater. Om dette skriver Mikkel Aas i sin bok "Spilletid. Norsk platebransjes historie i 100 år." (Macta, 2007, side 32); 
«Hvis et firma hadde en idé, men manglet musikalsk og lyrisk kapasitet, ble dette ordnet på stedet. Huskomponist og pianist Christian (`Kikkan`) Schjørn skapte tonene, og Reidar Stablum satt klar som tekstforfatter. Blant de mange reklamekundene var NETO (Norsk-Engelsk Tobakksfabrik) og tobakk-kollega Carl F. Glott, Askim Gummivarefabrikk, Nora Industrier og Salomon Skofabrikk.». 

Tom Valle har gitt ut en egen bok om Norsk grammofonkompanis produksjon hvor det er en egen avdeling for reklameplater, herav mer enn halvparten er flexi/pappsingler. Boken kan leses direkte på nettet på Nasjonalbibliotekets Bokhylla for som vil lese mer.

Forskjellige firmaer benyttet seg av papp platene og flexiene til å reklamere for sine produkter. Etterhvert begynte også aviser og blader å benytte seg av denne muligheten. Men den mest utpregete brukerne av dette mediet var "Barnas trafikklubb" som laget en plate for hvert halvår fra 3 år til 7 år. Disse ble sendt ut til barnet hvert halvår. Først som vinyl singel, deretter som papp plater og for så å komme som flexi. Senere både som kassetter, CDer og nå lydfiler.

Det kom også en rekke språkkurs på papp plater på 60-tallet fra flere forskjellige utgivere. Man hadde også to barnebokserier hvor omslaget var en plate. Disse må nok regnes som forløpere til det som senere ble kjent som lydbøker.

Flexi overtok dette markedet fullstendig på 1970-tallet og holdt stand til godt inn på 1980-tallet før de forsvant helt, for å dukke opp igjen i 2011. Med disse utgivelsene kom det musikalske for alvor inn på dette mediet. Det hadde vært der før, spesielt på postkortsiden, men nå skulle de overta helt. Da i tre hovedgrupper. Først og fremst som musikkutgivelser, men mange var ennå rene reklameutgivelser med både musikk og tale, slik som Det Beste sine reklameforsendelser. Til slutt har vi «Barnas trafikklubb» platene.

Det beste er den norske utgaven av Readers Digest. Ett firma som ga ut magasiner, bøker og musikk. For å promotere sistnevnte så sendte de ut en rekke forsendelser fra slutten av 60-tallet til innpå 80-tallet. Flexiene inneholdt gjerne en rekke små utdrag av låtene fra samlingen de ville reklamere for, med en norskspråklig kommentator. I all hovedsak med utenlandsk musikk.

Bakklandetbassangforening kom i 75 med LPen «Ned med Nidaros». Den var den første norske vinyl utgivelsen som inkluderte en flexi singel. Siden da har det vært noen få slike utgivelser, og da i hovedsak flexier som er utgitt i blader for så å bli vedlagt artistens album i et begrenset opplag.

Selv om det hadde vært sporadisk vedlagt flexier med aviser og blader så kom det to blader på 80-tallet som begge hadde med flexier mer regelmessig, i form av Vinyl og Rock furore. Vinyl var et magasin for og av platesamlere og hadde en rekke både kjente og ukjente artister på flexiene (8 stk, 9 nr, ett nummer kom ikke med flexi). Rock furore fulgte opp der Vinyl slapp, men var ett magasin for rock i Norge, og det avspeilte også artistutvalget på deres 10 flexier (før de gikk over til å vedlegge CDer utpå 90-tallet).

Når Rock furore sluttet med flexier i 1992 skulle det ikke komme en norsk flexi før i oktober 2011 som vedlegg til en oversikt over elektronika utgivelser med røtter til Tromsø. Innimellom der finner vi riktignok en del Russiske flexier med Mayhem og Elo med musikk av Grieg for å nevne noen, og postkortflexier fra Polen med a-ha, så det er nok å lete etter for den som ønsker seg en komplett samling. Lykke til.

Her er den norske flexigrafien.;
Den er delt opp i fem kategorier
1) Postkort. Postkort pålimt blanke flexier (eller lydpregninger som de ble omtalt som på 1950 og -60 tallet) som er limt på papp med underliggende motiv. (også omtalt som folioplater). Disse postkortene er noen steder omtalt som grammofonkort.
2) Papp-plater (Cardboard singles). Samme som postkort, bare at disse kun var ment som reklame og ikke som postkort.
3) Flexi. "Vanlige" flexier.
4) Barnas trafikklubb. Startet egentlig opp med vinylsingler, men her hopper vi inn med papp-platene som kom i serie 2, og deretter flexi. Etter det kom de som kassetter, deretter som CD og nå som lydfiler, noe som ikke er inkludert her. Trygg trafikk (som drev/driver Barnas trafikklubb) ga ut pedagogiske viser for at barna skulle oppføre seg fint i trafikken.
5) Det beste. Den norske utgaven av Readers Digest ga ut en rekke flexier som var reklame for deres LP og kassett utgivelser. Kom i egne konvolutter med diverse trykt reklamemateriell og en flexi med utdrag fra enkelte låter fra selve utgivelsen. I all hovedsak besto disse av utenlandske artister.  

Alle utgivelsene avspilles på 45 rpm og er ensidig (kun avspillingsflate på den ene siden) hvis ikke annet er oppgitt.

Trykk på lenken for å få opp hver kategori. (Hadde alle liggende her men flere bemerket at den ble etterhvert vanskelig å laste opp, da den inneholdt så mye så nå er den delt opp for enkelhets skyld.)

DIVERSE INFORMASJON
I følge boken; Norske diskografier Nr. 17 Norsk grammofonkompani 1949- av Tom Valle så laget Norsk Grammofonkompani en del pappsingler for svenske oppdragsgivere tidlig på 1960 tallet og tre utgivelser til ett sør afrikansk selskap i 1969. Disse er ikke tatt med her i denne oversikten.

Hvis det skulle mangle noen utgivelser eller det skulle være ufullstendige eller gale opplysninger her så ta mer enn gjerne kontakt, eller legg inn info som kommentar. Scan er svært velkommen der det mangler eller er dårlig scan fra før av. 

Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13 #14 #15 #16 #17 #18 #19 #20 #21 #22 #23

Av Tore Stemland med stor takk til og uvurderlig hjelp fra; Jan Amundsen, Jørn Andersen, Jim A.S., Jon Vidar Bergan, BRT, Jan Rune Bruun, Knut Bjarne Green, Jo Hjermestad, Gunnar Hjetland, Lars Olav Hole, Kurt Johansen, Anders MoeØystein Moe, Norsk RockForbund, Henning Olsen, Knut Skogstad, Sigbjørn Stabbursvik og Dankert Ørstein.

9 comments:

Anonymous said...

Hei! Har lest i det gamle nummeret av Goldies om norske flexier. Jeg var 7 år i 1960, og husker meget godt at omtrent på den tida (+/- et par år) lo vi oss omtrent forderva av "Forlorne spanske fårefrikadeller i dill". Jeg har forsøkt å google tittelen, men finner ikke noe om utgivelsesår. Mulig det kan stå i CDn med Juster som er omtalt (jeg har'n ikke)? Uansett, jeg er da temmelig sikker på at denne flexien kom ut rundt om 1960.
Mvh Lars

Rapp said...

Hva er egentlig på den flexisingelen som fulgte med Ned Med Nidaros-plata?

Tore Stemland said...

Har justert årstallet på Leif Justers "Forlorne spanske fårefrikadeller i dill". Mange takk for tipset.

Hvilken låt som er på Bakklandet bassangforenings flexi vet jeg ikke da den er helt svart uten noen form for trykk.

Anonymous said...

The word of honour.

Anonymous said...

There are many interesting here. Hope to see some more in future

Anonymous said...

Har en "Det Beste" flexi :
The Sound Of Nashville
NRD 185

...bare for å nevne det...

NXP said...

Hvilke artister er det på den flexien? Noen årstall etc? Alt av info er av interesse. Har jo en drøm om å sette opp en Det beste discografi en gang i framtiden :-)

Anonymous said...

Hei igjen.
Det er ingen opplysninger på flexien om hvilke artister som er med,dessverre.
Står bare "Det Beste presenterer The Sound Of Nashville.Gratis prøveplate"...og NRD 185

NXP said...

Bakklandet bassangforening er nå oppdatert med låt tittel.